Ny blogg

www.idamontana.blogspot.com

jada

Okay.

Jeg tror jeg har laget tre lange innlegg med tekst og bilder i lpet av denne uka, som blogg.no har sletta, siden HVER gang jeg trykker publiser, kommer det snn "logg inn p nytt"-greie. Da m jeg puste dypt inn, sette meg p hendene og telle til ti hver gang. Men n har jeg bare funnet ut av at dersom denne blogginga skal bli noe av, s m jeg bare lage en ny blogg p en annen bloggplattform, for blogg.no suger. S jeg lager ny blogg og ordner design osv. til helgen, og s lover jeg at innen sndag skal jeg blogge et oppsamlingsinnlegg + bilder fra New York! :-))))))

Jeg lever!

....s vidt.

Jeg ligger nemlg utsltt i senga med opphovna fingre og bittesm, rennende yne. For i dag lrte jeg "the hard way" at jeg er allergisk mot makademiantter.

Men jeg tenkte bare at jeg skulle si at jeg n ENDELIG har macen min i levende tilstand her, og er klar for starte blogginga for fullt! Skal lage et oppsamlingsinnlegg ganske snart, og s m jeg jo nesten rapportere fra homecoming-uka som starter i morgen.

Men bortsett fra at jeg s vidt overlevde angrepet til makademianttene som prvde kvele meg for noen timer siden, har jeg det veldig bra, alts. Hper det str like bra til med dere der hjemme? :)))

NYC dag n oversttt

Hei godtfolk!

N ligger jeg p hotellet i New Jersey og blogger... fra iPhone. Og grunnen til dt er... (dere som kjenner meg kommer til klaske seg i panna og/eller utbryte ah, tyyypisk Ida! her) ...fordi at jeg presterte glemme igjen macen p sikkerhetskontrollen p Gardermoen. Ja da. S den ligger i en safe p den andre siden av kloden, den. S da blir det nok lite blogging fra NYC, hvertfall (for igjen, dere som kjenner meg vet at jeg skriver p telefonen med en hnd og dermed bruker hundre r p skrive en setning.)

Men i dag har jeg hvertfall vrt p guidet tur rundt om p Manhattan sammen med resten av gruppa. Etter at omvisninga var ferdig, hadde vi fem timer p gjre hva vil i byen i sm grupper. Jeg gikk med fem andre jenter, og hadde det superkjekt! New York City er fantastisk! Men hvertfall, p de fem timene med fritid var jeg p... hold dere fast... to butikker og n restaurant! Hah, skjnner ikke hvordan det er mulig! Men jeg har opplevd masse og gleder meg til dra inn igjen i morgen tidlig. Skriver mer om NYC senere, merker den ene fingeren jeg skriver med begynner bli utslitt.

Men jeg ville bare si at jeg lever, og at jeg har det kjempebra, og setter pris p alle de fine meldingene jeg har ftt!

(Dessuten har jeg ndd enn et ml i livet. Jeg har sett mennesker av slaget amish! Fem stykk! Snikbilde kommer nr jeg fr tilgang p pc.)

Snakkes!

N emigrerer jeg.



Mamma sier at det er n jeg fr prve ut vingene mine.

Snakkes i New York!

Kjenner det p pulsen at det nrmer seg

Dette er nok det siste innlegget jeg skriver i Norge. Forn reiser jeg i morgen, dere!


S kommer det store sprsmlet.Er du klar til dra n da, Ida?

Og det episke svaret er...:jeg vet ikke. Jeg vet ikke om jeg er klar i det hele tatt, jeg. n ting er at jeg begynte pakke for noen timer siden og ikke er helt 100 % sikker p om jeg har ftt med meg alt, og at kofferten ikke veier for mye, men jeg merker liksom ikke helt at jeg skal dra. Eller... jeg har jo n skjnt at jeg skal reise i morgen, men jeg tror ikke at hjernen min er innstilt p at jeg skal vre vekk i mer enn en mnd. Uff, vil liksom ikke helt innse det heller. For hvis jeg skal vre helt rlig, s er helt rolig, men jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg. Akkurat n. Det fles litt ut som om jeg har en linje foran meg med to ender, hvorav den ene enden er akkurat n og den andre er hjemreisen. S fles det litt som om jeg m balansere p den linjen mens jeg holder pusten. Men jeg vet at det kommer til bli oppturer og nedturer, og snn er det bare, men jeg hper at jeg klarer nyte dette ret fullt ut - og ikke bare g og savne folk hjemme.

Men over til litt koffertsnakk.

I forrige uke fikk jeg nemlig endelig tak i kofferter. Og de er... ROSA! Gammelrosa riktignok, da. Og de har fire hjul som snurrer 360 grader! Det er visst helt nytt og veldig kult og kjekt, sier tante.

Her kommer hvertfall et bilde av hvordan en snn koffert ser ut, for spesielt interesserte:


/rusta.se

(jeg er litt stolt av den, ja)

Ogs har jeg kjpt gaver til vertsfamilien: norsk kokebok ("Norwegian cooking for everyone"), desiliterml og melkesjokolade. Og Daim til Jenny, for hun elsker Daim. Ogs skal jeg kjpe litt klr til vertssstrene i NY da, for det er sikkert stas.

...

Det har jo blitt en del avskjeder i det siste, og for et par uker siden var litt av familien min p besk (bestemor, tante, to sskenbarn) og da hadde vi snn liten avskjedsfest p stranda! Det syntes strandlven Ida var helt perfekt! Men det stanset ikke helt der... For i gr s skulle jeg p besk til sstra mi for ta bilder (siden "det finnes ingen normale bilder av oss sammen" som hun pleier si) + spise bakt potet da, etter mitt nske. S var det meningen at jeg skulle ha p litt fine klr, ta p litt sminke og gre gjennom hret litt, snn at jeg kunne se ut som et levende menneske p de bildene ogs, men det... gadd jeg ikke. Slang p meg skikkelig daffeklr (siden s og si alt jeg eier av klr er pakket ned i de kjre rosa 360gradersroterenehjulskoffertene mine). Og mamma bare: "neeeei, det kan du ikke ha p deg!" Og jeg bare: "Men jeg har ikke klr! Fr ringe og hre med Belinda (sstra mi) da, om hun har noe lne meg!"

S ringte jeg. Og hun ble driiiiiitsur og svarte at "du vet jo godt at jeg ikke eier klr!"

S da ble det til at jeg slengte p meg en svrt formell, svart kjole til kontrast med det ikke fullt s formelle hret og ansiktet mitt.

En annen ting var at mamma var veldig nye p tiden. Vi pleier jo alltid vre minst en halvtime for seine liksom, og ettersom vi kun skulle til Belinda tenkte jeg at det ikke var s nye, men tydeligvis skulle vi vre litt flinke denne gangen da, og komme dit p minuttet.

blablabla. S kom vi til dit hun bor, og da skjedde dette:

video:img0960


LURINGER!

Dette minner meg bare nok en gang p hvorfor jeg er s glad i dem, og hvorfor jeg kommer til savne dem herfra og opp til mnen og rundt jorda 49646(...)9 ganger (det var et litt teit forsk fra min side p et metafor som skal uttrykke hvor mye jeg kommer til savne dem. Ganske mye, alts.)! Er jeg flink lager jeg et innlegg med flere bilder fra avskjedsfesten litt seinere.

Ogs var det veldig kult stikke innom skolen i dag! Folk trodde jo de s et spkelse! Men det er jo ikke s rart, for jeg holdt p bli spkelse i gr:



Lenge leve grunge-Andrea! <3
Men n m jeg komme meg til sengs. Klokka ringer om fem timer! Lover blogge fra New York, da m jeg vise avskjedsgaven jeg fikk av mamma og pappa!
snakkeZzZzzZzzzzzzZZzzz..........

#hodetkaldthjertetvarmt

Jeg fler at jeg ikke kan blogge noe om den rosa USA-boblen min fr ogs jeg har sagt noe om den forferdelige tragedien i Oslo og p Utya fredag den 22. juli. Jeg er ikke direkte berrt, men jeg er jo, som alle andre her i landet, preget av dette. Vi bor i et lite land, og jeg tror at om man ikke kjenner noen som gikk bort i terroraksjonene, s kjenner man noen som kjenner noen.

"Vi er s f her i landet, hver fallen er en bror og en venn" (Nordahl Grieg, 1940)

Jeg har sittet i stua og sett p nyhetene s og si i ett i tre dager n. Jeg har sett forferdelige, traumatiske bilder av Regjeringskvartalet etter bombingen, og for ikke snakke om dde ungdommer i vannet p Utya. Bilder som jeg aldri kommer til kunne vre i stand til slette fra minnet. Men, midt oppi alt dette, har jeg ogs sett hvor fine folk er med hverandre i en tid som dette. Fremmede som gir hverandre trst, en fantastisk sterk statsminister, og en Kongefamilie som mter folket og grter med de. Jeg blir s stolt av vre norsk, og det er s fint, s fint se hvor godt samhold vi har. Spesielt p Twitterhar det vrt utrolig med fantastiske tweets, hvor folk som Kong Halvor, Linna Myhre og Jenny Skavlan har lagt vitsene p hylla og retweetet tweets fra bekymrede prrende som nsker informasjon om savnede, informasjon om fakkeltog over hele landet, og i det hele tatt fine ord.

Over hele landet har det vrt holdt fakkeltog for hedre de avdde og styrke samholdet oss i mellom. Jeg vet det har vrt et kjempebra opplegg her i Sarpsborg g, men jeg valgte dra inn til Oslo for ta del i roseseremonien. P grunn av et helt enormt oppmte, ble det ikke noe av noe rosetog, men vi stod samlet p Rdhusplassen og hrte p sterke, rrende appeller holdt av Kronprins Haakon, statsminister Jens Stoltenberg, AUF-leder Eskil Pedersen og Oslo-ordfrer Fabian Stang.

"I kveld er gatene fylt av kjrlighet.

Vi har valgt besvare grusomhet med nrhet.
Vi har valgt mte hat med samhold.
Vi har valgt vise hva vi str for."


Slik startet Kronprins Haakon sin appell. Hele appellen kan leses her.

"Han tok noen av de vakreste rosene vre, men han kan ikke stanse vren", er ordene Eskil Pedersen avsluttet sin appell med.

Blandt folkemassen ble det ogs sunget "Ja vi elsker" og "Til Ungdommen". <3




P vei ut fra Rdhusplassen. Folk lftet opp rosene sine som et tegn p respekt.


La igjen rosene mine igjen like ved Domkirken.




Selve blomsterhavet utenfor Domkirken.


Inne i Domkirken. "HVIL I FRED"



Tente lys til minne for de avdde.

P veien hjem mtte vi stoppe p Skoleparken hjemme i Sarpsborg ogs for se p lysene og blomstene der:










Jeg fler at stunden i Oslo hjelper meg til "komme videre i hverdagen" med verdighet. Jeg er s utrolig glad for at jeg dro og fikk lagt ned blomster og tent lys. Jeg hper det gr bra med alle dere, jeg hper at alle deres kjre er i sikkerhet, og jeg holder fortsatt hpet oppe for at de savnede skal bli funnet. Jeg kan ikke forestille meg en gang hvor vondt det m vre for de som mistet noen som stod dem nr p en s brutal mte, s alt for tidlig. Og de overlevende fra Utya, de kommer til vre den sterkeste generasjonen innen norsk politikk, som @aslaknore sa p Twitter.

"Hvis n mann kan vise s mye hat, tenk s mye kjrlighet vi alle kan vise sammen" (AUF-jenta Stine Renate Hheim p telefon til CNN)

PS! Siden jeg egentlig er strengt bestemt p at dette kun er en utvekslingsblogg, s kan jeg flette inn litt USA-stoff ved legge ut det min omtenksomme vertsmor kommenterte p Facebook-statusen min:

"We are keeping you and your family in our prayers during this time. It is a sensless tragedy that we can not comprehend. We know the pain you are feeling is not easy and the anger is overwhelming. God Bless."

XXX, take care.

Dette er en liste

Ah, N kjeder jeg meg, n. S mye at jeg tar tastaturet fatt for blogge mens jeg sitter her i grvret og blir spist opp av fluer.

Avreisen nrmer seg med stormskritt. Jeg har enn ikke mottatt flybilletter, men jeg blir ganske overrasket dersom det ikke blir den 23. jeg reiser, siden det er det jeg har ftt beskjed om hele veien. Som betyr at jeg er 1 mnd og 5 dager unna flyturen til New York City (wuhuu!).

MEN, fr den tid, s er det en haug med ting jeg m gjre. Frst og fremst:

- Finne en koffert. Frst m jeg sette meg inn i hvor mange kg jeg kan ha med, og s leste jeg nettopp noe med at den kunne ikke vre mer enn s og s cm stor til sammen. Ah, merker at snne ting er litt tiltak. Har riktignok begynt pakke ned litt ting i esker s lenge da, men det er litt vanskelig tenke ut hva jeg virkelig trenger og hva jeg kan la ligge igjen hjemme. Hvordan pakker man for 10 mnd, liksom?Jeg har vrt borte hjemmefra max en uke fr, og jeg har alltid med snn typ to store bager + hndbagasje. Jeg trenger hjelp.

- F visum. Sknaden p nettet er unnagjort (etter at jeg mtte fylle ut samme side atter og atter og atter igjen, etter at tidsgreia gikk ut HELE tiden), men intervjuet p ambassaden gjenstr. Timen er booket til den 8. august kl. 09.15.

- Komme i form. Planen var jo jogge hver morgen (eller hver kveld, som jeg tenker hver gang jeg str opp. Ogs hver morgen igjen, som jeg tenker nr klokka nrmer seg 18.), og det har den jo vrt i noen somre n. Men jeg ender ALLTID opp med sitte i stua og se p reprise av Unge Mdre og spise is. Jeg innrmmer det med en gang: jeg er lat. Ha det bra idrettslag, hallo chess club.



- Ordne gave til vertsfamilien. Jeg er ikke s veldig nytenkende i gaveveien alts, blir nok noe melkesjokolade og norske kokebker det kommer til g i. Vertsfar og den yngste vertssstra mi har understreket at de er over gjennomsnittet glad i lage mat, s da faller det nok sikkert i smak! (HOHO, ordspill!) Utover det har jeg ikke tenkt p ta med noe mer "typisk norsk". Tenker heller kjpe med noe klr til vertssstrene mine fra New York. Tina nsker seg lilla og mnstrete klr, helst fra H&M. For de har ikke H&M i Montana?! Og ikke gr det an bestille fra nett heller, fordi de frakter ikke til Amerika i det hele tatt?!?!!!

- Forbrede meg mentalt til at jeg skal bo over dammen i et helt skoler, vekk fra mamma og pappa, vekk fra Norge, stfold, Sarpsborg, Skjeberg. Vekk fra Daisy, sster, venner, Freia melkesjokolade, St. Olav. For det har p en mte ikke gtt opp for meg enn.

Unnskyld

Av en eller annen grunn fr jeg drlig samvittighet nr jeg ikke blogger.


...Men tilgivelse er viktig, vet dere. S jeg ber pent om unnskyldning og lover komme sterkere tilbake?

Jeg kan jo hvertfall meddele at jeg endelig har ftt gjort ferdig visumdelen. Kun intervjuet igjen p ambassaden som er booket til den 8. august kl. 09:15! Flere som skal p ambassaden rundt den tiden?

Har ogs ftt mail fra Explorius om at avreisedato mest sannsynlig blir 23. august. Det er en helt grei dato det, fr jo hvertfall en fire-fem dager med familien fr skolestart. MEN, jeg blir ikke alene med vertsfamilien. De har hatt en utvekslingsstudent tidligere, og hun skal komme p besk akkurat nr jeg ankommer. Det vil si at hun kommer dit et par dager fr jeg kommer, og drar igjen like etter skolestart. Jeg m si at jeg har veldig blandede flelser rundt det der. Hun har lagt meg til p Facebook og skrev en laaaang melding, og hun virker utrolig st og koselig og det kan jo vre kjekt ha en person der som vet akkurat hvordan jeg har det og som kan gi meg noen tips og rd. Men samtidig s har hun jo bodd der tidligere, og jeg vet vertsstrene mine savner henne veldig, s jeg fler jo at jeg "mister" en del oppmerksomhet akkurat de frste dagene mine der. Jeg m rlig si at jeg synes det et veldig drlig tidspunkt ta inn besk fra henne p.En viktig detalj er vel ogs at hun (utvekslingsstudenten, ja) fortalte det selv at hun skulle komme akkurat da. Vertsmor nevnte i en mail jeg fikk for snart en mned siden at deres tidligere utvekslingsstudent tenkte p komme p besk EN GANG, og siden har jeg ikke hrt et ord fra noen i familien (bortsett fra en gratulasjon p bursdagen min). Og jeg har pleid f mail fra dem snn to-tre ganger i uka.

S akkurat n er jeg bare veldig nervs, egentlig.

Og siden sist, mens jeg enda gikk med drlig samvittighet i magen for ikke ha blogget, har jeg tenkt en del p nettopp... bloggen. Jeg lagde den for at familie og venner kunne f flge meg gjennom ret mitt, slik at jeg slapp skrive ukesreferat til s veldig mange. Men jeg synes jo at det er kjempekoselig at folk fra hjembyen min leser bloggen min og srlig hvis den kan vre til hjelp til kommende utvekslingsstudenter eller folk som generelt er nysgjerrig p utveksling. N har jeg jo kanskje ikke vrt s flink til skrive s mye om selve utvekslingsprossessen som skrive sknad til vertsfamilie, visumsknad, Explorius som organisasjon osv., men om det er noen sprsml er det bare til legge inn en kommentar, eller sende meg en mail p idaa.andersen@hotmail.com


N har jeg forresten kjpt meg kamera ogs, s n blir det dokumentering via bde bilder og tekst nr jeg ankommer Montana! ;-)

Mareritt til besvr

Herregud, i natt drmte jeg en syk drm. Den omhandlet selvflgelig verstfamilien og mitt frste mte med USA. (Jeg har drmt om verstfamilien n gang fr, og det var natten etter at jeg fikk vite at jeg hadde ftt verstfamilie, og sendte av grde den frste mailen, og ventet p svar fra dem. Da drmte jeg at de bodde i et knttlite nabolag, og at familien min var kinesiske og at vertsssknene bodde i et vaskekott og delte en kyeseng.)

Nr det gjelder ting jeg gleder meg til generelt, og i utgangspunktet er ganske positivt innstilt til, drmmer jeg bare snne surrealistiske ting. Dette her var intet unntak. Drmte at jeg dro alene til USA, og gikk av et tog og endte opp i en skog. Husker ikke helt klart, men det var noe med at det stod en sofa der, og en gutt p snn 12-13 r var der og ropte etter meg at han visste hvem jeg var og at alle i byen der visste alt om meg. Og jeg bare hevet yenbrynene og tenkte "eh, okay, lille stalkergutt, bare gr videre jeg n". Men han fulgte etter meg og bablet helt til jeg kom til huset der jeg skulle bo. Det var jo selvflgelig tomt, men etterhvert kom vertsmor og den yngste vertssstra, Jenny. Vertsmora mi var skikkelig kald og sur, og da jeg spurte om se rommet mitt svarte hun tilbake at det ikke var ferdig enn og jeg bare mtte smre meg med tlmodighet (de snakker veldig mye om rommet mitt i mailer og snn, skjnner dere, s det kommer sikkert av det). Jenny var s sjenert og innesluttet at hun ikke turte si noe. Etterhvert kom ogs vertsfar og den eldste vertssstra, Tina. Tina satt seg i sofaen og begynte med lekser bare for unng meg, og vertsfar var ogs veldig unngende. "Ja ja, dette blir nok et trivelig r", tenkte jeg og satt meg i sofaen for se p TV. S vknet jeg. Takk og lov.

N skal jeg bare hre p Frida Amundsen sin covring av Adeles "Someone Like You" n gang til:

...mens jeg googler "drmmetydning" til krampa tar meg.

Mtte dere alle ha en strlende helg!

Les mer i arkivet Oktober 2011 September 2011 August 2011
hits