#hodetkaldthjertetvarmt

Jeg føler at jeg ikke kan blogge noe om den rosa USA-boblen min før også jeg har sagt noe om den forferdelige tragedien i Oslo og på Utøya fredag den 22. juli. Jeg er ikke direkte berørt, men jeg er jo, som alle andre her i landet, preget av dette. Vi bor i et lite land, og jeg tror at om man ikke kjenner noen som gikk bort i terroraksjonene, så kjenner man noen som kjenner noen. 

"Vi er så få her i landet, hver fallen er en bror og en venn" (Nordahl Grieg, 1940)

Jeg har sittet i stua og sett på nyhetene så og si i ett i tre dager nå. Jeg har sett forferdelige, traumatiske bilder av Regjeringskvartalet etter bombingen, og for å ikke snakke om døde ungdommer i vannet på Utøya. Bilder som jeg aldri kommer til å kunne være i stand til å slette fra minnet. Men, midt oppi alt dette, har jeg også sett hvor fine folk er med hverandre i en tid som dette. Fremmede som gir hverandre trøst, en fantastisk sterk statsminister, og en Kongefamilie som møter folket og gråter med de. Jeg blir så stolt av å være norsk, og det er så fint, så fint å se hvor godt samhold vi har. Spesielt på Twitter har det vært utrolig med fantastiske tweets, hvor folk som Kong Halvor, Linnéa Myhre og Jenny Skavlan har lagt vitsene på hylla og retweetet tweets fra bekymrede pårørende som ønsker informasjon om savnede, informasjon om fakkeltog over hele landet, og i det hele tatt fine ord.

Over hele landet har det vært holdt fakkeltog for å hedre de avdøde og styrke samholdet oss i mellom. Jeg vet det har vært et kjempebra opplegg her i Sarpsborg óg, men jeg valgte å dra inn til Oslo for å ta del i roseseremonien. På grunn av et helt enormt oppmøte, ble det ikke noe av noe rosetog, men vi stod samlet på Rådhusplassen og hørte på sterke, rørende appeller holdt av Kronprins Haakon, statsminister Jens Stoltenberg, AUF-leder Eskil Pedersen og Oslo-ordfører Fabian Stang. 

"I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet. 
Vi har valgt å møte hat med samhold.
Vi har valgt å vise hva vi står for."


Slik startet Kronprins Haakon sin appell. Hele appellen kan leses her

"Han tok noen av de vakreste rosene våre, men han kan ikke stanse våren", er ordene Eskil Pedersen avsluttet sin appell med.

Blandt folkemassen ble det også sunget "Ja vi elsker" og "Til Ungdommen". <3

 

 


På vei ut fra Rådhusplassen. Folk løftet opp rosene sine som et tegn på respekt.


La igjen rosene mine igjen like ved Domkirken.




Selve blomsterhavet utenfor Domkirken.


Inne i Domkirken. "HVIL I FRED"



Tente lys til minne for de avdøde.

 

På veien hjem måtte vi stoppe på Skoleparken hjemme i Sarpsborg også for å se på lysene og blomstene der:










Jeg føler at stunden i Oslo hjelper meg til å "komme videre i hverdagen" med verdighet. Jeg er så utrolig glad for at jeg dro og fikk lagt ned blomster og tent lys. Jeg håper det går bra med alle dere, jeg håper at alle deres kjære er i sikkerhet, og jeg holder fortsatt håpet oppe for at de savnede skal bli funnet. Jeg kan ikke forestille meg en gang hvor vondt det må være for de som mistet noen som stod dem nær på en så brutal måte, så alt for tidlig. Og de overlevende fra Utøya, de kommer til å være den sterkeste generasjonen innen norsk politikk, som @aslaknore sa på Twitter.

 "Hvis én mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi alle kan vise sammen" (AUF-jenta Stine Renate Håheim på telefon til CNN)

PS! Siden jeg egentlig er strengt bestemt på at dette kun er en utvekslingsblogg, så kan jeg flette inn litt USA-stoff ved å legge ut det min omtenksomme vertsmor kommenterte på Facebook-statusen min: 

"We are keeping you and your family in our prayers during this time. It is a sensless tragedy that we can not comprehend. We know the pain you are feeling is not easy and the anger is overwhelming. God Bless."

 

XXX, take care.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ida

Ida

17, Sarpsborg

En stk sarkastisk frøken som tar vg2 over dammen.

Kategorier

Arkiv

hits